Sykdommer

Følgende sykdommer/problemer er de vanligste.

Koksidiose
Hønselammelse
Fjærhakking
Kannibalisme
Eggespising
Lus
Blodmidd
Kalkbein
Fotbyll

Koksidiose er en tarmparasitt. Smitten finnes i naturen, og bør forebygges slik: De små kyllingene blir uansett smittet, med mindre du har "sterilt" kyllinghus. Smitten oppformeres i tarmsystemet, og kommer ut igjen med avføringen. Kyllingene får så i seg mer smitte, da de på kyllingers vis går og leter i strøet etter mat. Ved for stort smittepress de første ukene vil mange bli syke og dø senere. Det gode er at de ved moderat smittepress utvikler naturlig motstandskraft og utvikler seg til friske sunne høner. For å holde smittepresset på ett lavt og sundt nivå bør du bytte flisen til kyllingene 2 ganger hver uke i de første 2 månedene. Se kyllingoppdrett.

Den vanligste formen for koksidiose sees vanligvis i 3-4 måneders alder, og ytterst skjelden hos voksne fugler. Den syke fuglen er apatisk og slapp, den sitter og sturer på gulvet alene. Frærene er "rufsete", fuglen fryser. Når du løfter den opp, veier den nesten ingen ting. Det er ofte spor etter lys diare i bakenden. Det finnes medisin å få tak i om det dreier seg om en vedifull avlshøne, eller om det er en du er spesielt glad i. Ellers bør hun avlives skånsomt (se slakting), da hun ikke vil bli frisk, men lide og dø og dessuten spre smitte til de andre.

Det finnes også en annen form som innimellom kan opptre ved ca. 3 ukers alder: symptomet er blod i avføring, men fuglen vil vanligvis komme seg selv ved denne formen.

Hønselammelse angriper nervesystemet. I likhet med koksidiose finnes smitten i naturen, og også her gjelder det å holde ett moderat smittepress under oppveksten. Hønselammelse slår også vanligvis til i 3-4 måneders alder, men kan også inntreffe hos voksne dyr. Sykdommen utløses vanligvis av stress og frykt. (F.eks. rovdyr, bråk, tordenvær) Den syke fuglen viser først det klassiske symptomet, ved at den går med det ene beinet foran. Senere vil den sjangle og bevege seg ustøtt, men vil spise og drikke og være blank og fin. Men etterhvert klarer den ikke å komme seg på beina, og vil da tørste eller sulte ihjel. Det riktige å gjøre er å skånsomt avlive fuglen så snart den viser symptomene, den vil ikke bli frisk igjen.

Det går an å vaksinere mot hønselammelse, men det er etter vår oppfatning unødvendig, da alminnelig god renslighet under oppdrettet, dvs. bytte strø 2 ganger hver uke de første 2 månedene vil redusere smittepresset til ett sunt nivå som gir fuglene naturlig motstandskraft.

Fjærhakking og fjærspising. Dette er ett problem som kan ha flere årsaker:

Understimulering : Kyllingene og hønene har stort naturlig behov for å lete etter mat. Det er ikke så veldig utfordrende å lete i en forautomat... Strø hele korn i strøet, så de er sysselsatt med å lete. Slipp dem ut når du kan.
Sterkt lys / direkte sollys : Sterkt lys vil lage reflekser i fjærene, og hønene vil med sin naturlige nyskjerrighet undersøke og smake.
Vegetabilsk for. Høner er ikke vegetarianere, og vil søke andre forkilder om de kun får vegetabilsk foring.
Ett gammelt råd er å tilsette salt i drikkevannet, dette kan stoppe fjærhakking.
Fjærhakking kan lett føre til kannibalisme.

Kannibalisme. Dette er ett alvorlig problem om det oppstår. Det kan oppstå i alle aldre fra ca. 2 uker opp til voksne fugler. Fuglene begynner å hakke på enkelte individer, ofte med døden til følge. Kannibalismen er smittsomt, når en høne spiser noe vil de andre komme og ha lyst til å smake de også. Høner er altetende, og liker blod og kjøtt minst like godt som de liker korn og gress.Følgende faktorer spiller inn :

Plass. Nyklekte kan fint bo 200 per kvadrat de første par døgnene, men trenger raskt mere plass. Voksne høner kan bo ca 4 pr kvadrat avhengig av de andre faktorene.
Gjemmesteder. Ett nakent rom der hønene bor på gulvet gir lite "landskap" og steder der lavtrangete høner kan gjøre av seg. Utstyr hønerommet med ett godt utvalg i sittepinner, verpekasser, og gjerne hyller og andre steder der hønene kan være. En enkel løsning er å sette en vanlig pall på skrå mot veggen, slik at mellomrommet danner en ca. 25 cm. bred tunell.
Mulighet til å lete etter mat. Kyllingene og hønene har stort naturlig behov for å lete etter mat. Det er ikke så veldig utfordrende å lete i en forautomat... Strø hele korn i strøet, så de er sysselsatt med å lete. Slipp dem ut når du kan.
Vann. Om det går tomt for drikkevann, spesielt på en varm dag kan det utløse kannibalisme.
Vegetabilsk for. Høner er ikke vegetarianere, og vil søke andre forkilder om de kun får vegetabilsk foring.
Lys. Sterkt lys og spesielt direkte sollys er en viktig utløsende faktor .
Rase. Høner av noen raser vil i praksis aldri begynne å hakke, mens andre er meget tilbøyelige.

Om ulykken er ute må du tenke på følgende :

Gå gjennom punktene over og rette på eventuelle feil i høneholdet.
Hakkeofferet må enten isoleres eller få behandlet det hakkede stedet med noe som smaker vondt, som f.eks: tretjære (gunstig for sår) og FedPick (veldig effektiv, men ikke så bra for åpne sår.
Om du har en notorisk hakker som fortsetter å spise på de andre bør hun avlives og bli hønsesuppe. Men når det er sagt, vil det å få vond smak i nebbet når hun hakker sitt offer som oftest lære henne at "høner smaker vondt".

Kannibalisme er hønene sin måte å si fra til deg at noe ikke stemmer.

Eggespising begynner når det ved uhell blir knekt ett skall. Hønene er nyskjerrige, og tenker "Hva er dette gule her for noe? Dette skal jeg jamen smake på"... Det smaker godt, og enkelte finner ut at det går an å knekke skallene med nebbet. Forbygging er som vanlig det beste :

Gi hønene tilgang til flere slag for, og deriblant ett vel sammensatt verpefor, smat for som må letes etter.
Pass på at hønene har høvelige verpekasser i god tid før de kommer i verping, ellers vil de begynne å verpe på gulvet, der det for det første er letter at et skall knekkes, og dessuten mye letter å komme til og hakke på eggene.
Vi vil i de fleste tilfeller anbefale fellesrede, en mørk kasse med myk gardin over inngangshullet, der hønene verper sammen.
Bruk ikke halm eller høy til strø på gulvet, det blir alt for fine reir til verping av det.
Pass på at hønene har kalkrikt for og dessuten tilgang til skjellsand, ellers verper de egg med tynt skall som lettere knekkes, slik at problemet kan starte.

Har problemet oppstått er følgende å tenke på :

Bruk "forsvinningsrede", en type verpekasse der egget forsvinner utenfor høna sin rekkevidde, eller bruk helt mørkt fellesrede.
Eggespising er meget smittsomt, å isolere eller avlive eggespiserene kan vurderes.

Sykdommer hos Høner Generelt om sykdommer : vær veldig kritisk til hvor du henter levende fugler, uansett hva selgeren måtte love om "smittefri " besetning og lignende. Følgende sykdommer/problemer er de vanligste. Koksidiose Hønselammelse Fjærhakking Kannibalisme Eggespising Lus Blodmidd Kalkbein Fotbyll Koksidiose er en tarmparasitt. Smitten finnes i naturen, og bør forebygges slik: De små kyllingene blir uansett smittet, med mindre du har "sterilt" kyllinghus. Smitten oppformeres i tarmsystemet, og kommer ut igjen med avføringen. Kyllingene får så i seg mer smitte, da de på kyllingers vis går og leter i strøet etter mat. Ved for stort smittepress de første ukene vil mange bli syke og dø senere. Det gode er at de ved moderat smittepress utvikler naturlig motstandskraft og utvikler seg til friske sunne høner. For å holde smittepresset på ett lavt og sundt nivå bør du bytte flisen til kyllingene 2 ganger hver uke i de første 2 månedene. Se kyllingoppdrett. Den vanligste formen for koksidiose sees vanligvis i 3-4 måneders alder, og ytterst skjelden hos voksne fugler. Den syke fuglen er apatisk og slapp, den sitter og sturer på gulvet alene. Frærene er "rufsete", fuglen fryser. Når du løfter den opp, veier den nesten ingen ting. Det er ofte spor etter lys diare i bakenden. Det finnes medisin å få tak i om det dreier seg om en vedifull avlshøne, eller om det er en du er spesielt glad i. Ellers bør hun avlives skånsomt (se slakting), da hun ikke vil bli frisk, men lide og dø og dessuten spre smitte til de andre. Det finnes også en annen form som innimellom kan opptre ved ca. 3 ukers alder: symptomet er blod i avføring, men fuglen vil vanligvis komme seg selv ved denne formen. Hønselammelse angriper nervesystemet. I likhet med koksidiose finnes smitten i naturen, og også her gjelder det å holde ett moderat smittepress under oppveksten. Hønselammelse slår også vanligvis til i 3-4 måneders alder, men kan også inntreffe hos voksne dyr. Sykdommen utløses vanligvis av stress og frykt. (F.eks. rovdyr, bråk, tordenvær) Den syke fuglen viser først det klassiske symptomet, ved at den går med det ene beinet foran. Senere vil den sjangle og bevege seg ustøtt, men vil spise og drikke og være blank og fin. Men etterhvert klarer den ikke å komme seg på beina, og vil da tørste eller sulte ihjel. Det riktige å gjøre er å skånsomt avlive fuglen så snart den viser symptomene, den vil ikke bli frisk igjen. Det går an å vaksinere mot hønselammelse, men det er etter vår oppfatning unødvendig, da alminnelig god renslighet under oppdrettet, dvs. bytte strø 2 ganger hver uke de første 2 månedene vil redusere smittepresset til ett sunt nivå som gir fuglene naturlig motstandskraft. Fjærhakking og fjærspising. Dette er ett problem som kan ha flere årsaker: Understimulering : Kyllingene og hønene har stort naturlig behov for å lete etter mat. Det er ikke så veldig utfordrende å lete i en forautomat... Strø hele korn i strøet, så de er sysselsatt med å lete. Slipp dem ut når du kan. Sterkt lys / direkte sollys : Sterkt lys vil lage reflekser i fjærene, og hønene vil med sin naturlige nyskjerrighet undersøke og smake. Vegetabilsk for. Høner er ikke vegetarianere, og vil søke andre forkilder om de kun får vegetabilsk foring. Ett gammelt råd er å tilsette salt i drikkevannet, dette kan stoppe fjærhakking. Fjærhakking kan lett føre til kannibalisme. Kannibalisme. Dette er ett alvorlig problem om det oppstår. Det kan oppstå i alle aldre fra ca. 2 uker opp til voksne fugler. Fuglene begynner å hakke på enkelte individer, ofte med døden til følge. Kannibalismen er smittsomt, når en høne spiser noe vil de andre komme og ha lyst til å smake de også. Høner er altetende, og liker blod og kjøtt minst like godt som de liker korn og gress.Følgende faktorer spiller inn : Plass. Nyklekte kan fint bo 200 per kvadrat de første par døgnene, men trenger raskt mere plass. Voksne høner kan bo ca 4 pr kvadrat avhengig av de andre faktorene. Gjemmesteder. Ett nakent rom der hønene bor på gulvet gir lite "landskap" og steder der lavtrangete høner kan gjøre av seg. Utstyr hønerommet med ett godt utvalg i sittepinner, verpekasser, og gjerne hyller og andre steder der hønene kan være. En enkel løsning er å sette en vanlig pall på skrå mot veggen, slik at mellomrommet danner en ca. 25 cm. bred tunell. Mulighet til å lete etter mat. Kyllingene og hønene har stort naturlig behov for å lete etter mat. Det er ikke så veldig utfordrende å lete i en forautomat... Strø hele korn i strøet, så de er sysselsatt med å lete. Slipp dem ut når du kan. Vann. Om det går tomt for drikkevann, spesielt på en varm dag kan det utløse kannibalisme. Vegetabilsk for. Høner er ikke vegetarianere, og vil søke andre forkilder om de kun får vegetabilsk foring. Lys. Sterkt lys og spesielt direkte sollys er en viktig utløsende faktor . Rase. Høner av noen raser vil i praksis aldri begynne å hakke, mens andre er meget tilbøyelige. Om ulykken er ute må du tenke på følgende : Gå gjennom punktene over og rette på eventuelle feil i høneholdet. Hakkeofferet må enten isoleres eller få behandlet det hakkede stedet med noe som smaker vondt, som f.eks: tretjære (gunstig for sår) og FedPick (veldig effektiv, men ikke så bra for åpne sår. Om du har en notorisk hakker som fortsetter å spise på de andre bør hun avlives og bli hønsesuppe. Men når det er sagt, vil det å få vond smak i nebbet når hun hakker sitt offer som oftest lære henne at "høner smaker vondt". Kannibalisme er hønene sin måte å si fra til deg at noe ikke stemmer. Eggespising begynner når det ved uhell blir knekt ett skall. Hønene er nyskjerrige, og tenker "Hva er dette gule her for noe? Dette skal jeg jamen smake på"... Det smaker godt, og enkelte finner ut at det går an å knekke skallene med nebbet. Forbygging er som vanlig det beste : Gi hønene tilgang til flere slag for, og deriblant ett vel sammensatt verpefor, smat for som må letes etter. Pass på at hønene har høvelige verpekasser i god tid før de kommer i verping, ellers vil de begynne å verpe på gulvet, der det for det første er letter at et skall knekkes, og dessuten mye letter å komme til og hakke på eggene. Vi vil i de fleste tilfeller anbefale fellesrede, en mørk kasse med myk gardin over inngangshullet, der hønene verper sammen. Bruk ikke halm eller høy til strø på gulvet, det blir alt for fine reir til verping av det. Pass på at hønene har kalkrikt for og dessuten tilgang til skjellsand, ellers verper de egg med tynt skall som lettere knekkes, slik at problemet kan starte. Har problemet oppstått er følgende å tenke på : Bruk "forsvinningsrede", en type verpekasse der egget forsvinner utenfor høna sin rekkevidde, eller bruk helt mørkt fellesrede. Eggespising er meget smittsomt, å isolere eller avlive eggespiserene kan vurderes.